|
Sju
brystkreftopererte kvinner snakker om rekonstruksjon. Om
informasjonen de fikk (eller ikke fikk!) og om grunnlaget
for å velge. Nytt bryst; skal - skal ikke?
Informasjon
-
Egentlig har vi ikke noe valg, innleder Siri (47). En kan
ikke spørre om rekonstruksjon når kreftdiagnosen fordrer
å fjerne deler av, eller hele, brystet. Det blir egentlig
et "ikke - tema" i den situasjonen. Det er alt for lite
fokus på at muligheten for tilbudet om å rekonstruere skal
være en naturlig del av behandlingen. Det er ikke en ivaretakende
måte å møte kvinner som står midt oppe i en slik situasjon.
Jeg ønsker det annerledes. Det finnes både kunnskap og teknologi
som for eksempel muliggjør en primær rekonstruksjon. Svært
få får tilbudet - om noen ? Og at det finnes flere ulike
metoder for sekundær rekonstruksjon.
Kvinnene bekrefter at rekonstruksjon har for lite fokus
i samtalene mellom legen og pasienten når diagnosen er nyoppdaget
og behandlingsmulighetene vurderes. Bare det å få valget
om å fjerne deler eller hele brystet betyr mange overveielser.
Hvilke råd gis? Ut fra samtalen kan virke som om mange leger
er for konservative. Rådet om å fjerne hele brystet kommer
ofte - men uten at den nødvendige informasjonen om muligheten
for rekonstruksjon er en del av rehabiliteringen etter kreftbehandlingen.
Flere etterlyser en praksis der muligheten for rekonstruksjon
blir en naturlig og nødvendig del av vurderingen av det
totale behandlingsopplegget før brystet fjernes.
De fleste fikk med seg diverse brosjyremateriell om rekonstruksjon
da de ble utskrevet fra sykehuset. Det viste seg at selv
den informasjonen som gis i det skriftlige materiellet ikke
samsvarer med den praktiske virkeligheten: - Det er ganske
misvisende når det står i brosjyrene at rekonstruksjon kan
skje etter 6 måneder hvis forholdene ligger til rette for
det, når det i realiteten er 2 - 4 års ventetid. Jeg ble
så sint, sier Eva (50). Det er å holde kvinner for narr
på en slik måte. Bare det å få vurdert hos en plastikkirurg
om det er praktisk mulig å rekonstruere tar minimum et halvt
år. Og dersom det går an å rekonstruere tar det 2 - 4 år
før det er min tur! Torbjørg (49) tar opp tråden og forteller
at det etter selve rekonstruksjonen må gå 4 - 5 måneder
før det kan lages ny brystvorte, og at det går ytterligere
noen måneder før denne kan tatoveres. - Og da er det gått
enda ett år!
Noen av kvinnene forteller at de opplever at fagmiljøene
ikke samarbeider. - På ett sykehus kan det være flere års
ventetid for rekonstruksjon, mens på et annet sykehus kommer
du inn etter bare få uker, sier Sonja (57). Paradokset er
at det er lettere å sende pasienter med "utenlandsbroen"
til Tyskland enn det er å sende pasienter over fylkesgrensa!
|