Behandlingen av brystkreft avhenger av hvor langt sykdommen er kommet.
Det legges i dag vekt på å kunne tilby brystbevarende kirurgi, det vil si at legen opererer bort svulsten uten å fjerne hele brystet. Når svulsten er under tre-fire centimeter er dette en like god behandling som å fjerne brystet. Svært mange tilfeller ligger til rette for dette, og det utseendemessige resultatet blir som oftest godt.
Iblant må likevel hele brystet fjernes. I de fleste tilfeller, også i forbindelse med brystbevarende kirurgi, fjernes også lymfekjertlene i armhulen.
Strålebehandling gis alltid etter brystbevarende kirurgi og i enkelte andre tilfeller. Behandlingen går over ca seks uker. Hver behandling varer bare noen minutter og er helt smertefri.
Noen blir trette under behandlingsperioden. Huden kan også bli irritert. Legen kan gi medisiner til å lindre slike plager. Alle pasienter under 55 år med spredning til lymfekjertler i armhulen, får cellegiftbehandling i seks måneder fra operasjonsdatoen. Noen kvinner (ca 25 %) under 55 år får tilbud om cellegift selv om de ikke har spredning til lymfekjertlene, hvis det vises tegn til økt risiko for tilbakefall.
Vanlige bivirkninger er kvalme, oppkast og noe håravfall. Parykk er vanligvis ikke nødvendig.
Ved de fleste sykehus blir svulsten undersøkt med hensyn til hormonfølsomhet. Dersom svulsten reagerer på hormontilførsel, er behandling med hormoner eller antihormoner et aktuelt alternativ, vanligvis i ca fem år etter operasjonen.

Protese eller nytt bryst?
Eventuell oppbygging av nytt bryst (rekonstruksjon) kan skje 6-12 måneder (eller senere) etter at brystet er fjernet.
Først opereres en silikonprotese inn under huden og brystmuskelen. Det gjenværende brystet justeres etter tre til fem måneder hvis det er behov for det. Samtidig bygges det opp ny brystvorte, enten med en del av den gjenværende brystvorten, hud fra lysken, en bit av øreflippen e.l.
En rekonstruksjon innebærer altså vanligvis to operasjoner. Rekonstruksjon medfører ingen ekstra risiko med hensyn til kreftsykdommen. Nærmere opplysninger om dette får du hos kirurger som utfører slike operasjoner, og ved henvendelse til Foreningen for brystkreftopererte (FFB).

Kapasiteten er dessverre ikke stor nok til at alle som ønsker det får tilbud om å bygge opp nytt bryst.
Mange velger å bruke løs protese fremfor å la seg operere på nytt. Utvalget av proteser er etter hvert blitt godt.
Man skal selvfølgelig venne seg til protesen. For noen er dette et større problem enn for andre, og har blant annet sammenheng med størrelsen på det gjenværende brystet. Mange føler seg utrygge i valg av klær, f eks sommer- og badetøy.
Foreningen for brystkreftoperertes besøkstjeneste gir råd og veiledning om dette på sykehuset og er også behjelpelig med råd ved anskaffelse av protese.

Alternative behandlingsformer Mange kreftpasienter søker råd og behandling utenfor skolemedisinen. Det er antydet at nærmere halvparten av kreftpasientene har kontakt med alternative behandlere.
Kreft er en svært alvorlig sykdom og det er naturlig at man nødig vil la noe være uprøvd.

Noen er dessuten misfornøyd med det offentlige helsevesen som - noen ganger med rette - blir anklaget for arroganse, informasjonssvikt og en manglende evne til å ta vare på pasienten som et helt menneske. For liten tid til hver pasient er et konstant problem.

Blant de mange alternative behandlingsmetodene er kanskje akupunktur og homøopati mest kjent.
Noen behandlingsformer, blant annet de som legger vekt på psykisk avspenning og et bedre kosthold, vil kunne ha en positiv innvirkning og støtte den skolemedisinske behandlingen.
Men det er svært vanskelig å finne bevis for at alternative behandlingsformer har noen direkte virkning på utviklingen av selve kreftsykdommen. Derfor bør man særlig være på vakt mot "mirakelkurer".
De som arbeider med kreftpasienter vet at det finnes få - om noen - mirakler.
Vanlige legemidler må gjennom en svært grundig godkjenningsprosess før de frigis for salg. Noe slikt kontrollapparat finnes ikke for alternative preparater.
I Sverige er det nylig utarbeidet en rapport om bivirkninger innenfor alternativ medisin. Noen av bivirkningene er til dels meget alvorlige.
Alternativ behandling dekkes dessuten ikke av folketrygden, og dessverre har det hendt at pasienter er kommet opp i økonomiske vanskeligheter på grunn av høye utgifter til slik behandling.
Bruk din egen lege som diskusjonspartner. Og først og fremst: bruk din egen sunne fornuft.